Hvorfor er dette ukritisk og slett journalistikk? To grunner:

1. Det rapporten forteller er ikke spesielt oppsiktsvekkende, noe det ikke reflekteres over
2. Utgiver av rapporten er et kommersielt selskap som selger løsninger på "problemet"

Digi.no trekker blant annet frem at den offisielle Twitter-applikasjonen krever full tilgang til Internett for å fungere. Det skulle selvfølgelig bare mangle, og jeg tør vedde store summer på at også tilsvarende applikasjon for iPhone og Symbian fungerer best med tilgang til Internett. Dette gjelder forsåvidt også Internettutgaven av Twitter, på twitter.com.

Rett skal være rett, og det er flere tilganger som kreves, som nok kan synes noe mer kontroversielle, som f.eks. tilgang til adresselisten. Grunnen til at applikasjonen trenger dette er for å kunne linke opp dine Twitter-kontakter mot dine telefonkontakter,  slik at du kan se siste tweets inne på kontaktinfosiden. Dette har en klar og tydelig nytteverdi, men man står fritt til å ikke installere applikasjonen.

SMobiles rapport er mulig å lage fordi i Android Market blir man alltid informert om hvilke rettigheter en applikasjon trenger før den installeres. Det betyr at man allerede før en applikasjon blir lastet ned og installert kan vurdere om denne rettmessig trenger denne tilgangen. Om det ikke virker som at applikasjonen trenger en tilgang den ber om, kan man avbryte installeringen. Så vidt meg er bekjent får man ikke denne informasjonen når man laster den applikasjoner til iPhone. Man kan med en viss trygghet stole på at Apples godkjenningsprosess sikrer at applikasjoner ikke gjør noe galt, men bare i den grad man er enig med Apples vurdering om hva som er galt og ikke.

SMobile har gått gjennom 48694 applikasjoner, og funnet at 29 av disse krever samme rettigheter som en applikasjon som SMobile har kategorisert som Spyware, noe de omtaler som "skremmende". Det blir nesten like meningsløst som å si at "En voldtekstmann hadde sorte bukser og hettegenser, av 48694 personer vi har sett på gaten, har hele 29 også sorte bukser og hettegenser".

Et annet oppsiktsvekkende funn er at "hele åtte" applikasjoner ber om en rettighet som kan "bricke" telefonen din, dvs deaktivere den fullstendig. Dette er en populær tjeneste i bedrifter for å sikre at telefoner på avveie ikke kan misbrukes. Som tidligere nevnt blir bruker informert om at applikasjonen trenger denne rettigheten før installering, og mest sannsynlig har bruker valgt å laste ned applikasjonen nettopp fordi den har denne funksjonen.

Kort oppsummert er rapporten ikke noe annet enn kamuflert markedsføring, som trekker konklusjoner som i minimal (om noen) grad har hold i et reelt trusselbilde. Dette i seg selv er jo kanskje greit nok, firmaer publiserer den salgs over en lav sko; det som er mindre greit at så mange angivelig respekterte medier og personer kaster seg på bølgen gir dette ytterligere oppmerksomhet.

Man trenger ikke være spesielt kritisk anlagt for å kjenne igjen dette for det er, men det er tydelig at i jaget etter overskrifter og en mulighet til å helle bensin på bålet i kampen mellom Android og iPhone, er alle kilder gode kilder. Heldigvis er jeg selv i stand til å se at i denne saken er Digi.no alt annet enn en god kilde.

Well, next time, I'll hopefully end up at this very page with the following snippet ready to use:

Intent intent = new Intent(Intent.ACTION_SEND);
intent.putExtra(Intent.EXTRA_TEXT, "This is a text, should probably include a link, like this: http://www.gunnarlium.com");
intent.putExtra(Intent.EXTRA_SUBJECT, "This is an optional subject");
intent.setType("text/plain");
startActivity(Intent.createChooser(intent, "Share this!"));

When you're done, it will look this:

Happy sharing!

Jeg er enig i at det bør etableres felles formater, og at disse i utgangspunktet bør være åpne. En bok jeg har kjøpt rettighetene til bør jeg kunne lese på en hvilken som helst leseplate, telefon, pc eller annen enhet med skjerm. Men av dette følger ikke at det å kjøpe en leseplate stenger meg ute fra et marked. Jeg regner med at Amazon gjerne skulle solgt bøkene sine uten DRM, men at det er forlagene som holder tilbake.

Som teknologientusiast som synes det er mer gøy å være optimistisk enn negativ, velger jeg å tro at veldig mye av dette kommer til å gå seg til "av seg selv", eller hvertfall med litt press fra EU, forlag, andre produsenter og Forbrukerrådet (norsk eller utenlandsk).

Det er tross alt helt trivielt for Amazon å både oppgradere firmware i Kindle til å støtte nye formater og tilby automatisk konvertering fra et format til et annet. Dette støttes allerede for Word, HTML, bilder og til en viss grad PDF-filer.

Problemet i dag er å gjøre Kindle-filer om til formater som andre kan lese. Rent teknologisk er dette også trivielt, men krever så klart at rettighetshavere gir grønt lys.

Etter min mening bør forlagene presse på for å etablere formater de kan stå inne for, men samtidig bør de presse på for å få sitt innhold ut på flest mulig plattformer.

Jeg ser virkelig ingen genuint gode argumenter for hvorfor ikke norske forlag skal gjøre norske bøker tilgjengelig på Kindle. Selv om Amazon har valgt å selge de fleste bøker til en svært hyggelig pris, har norske forlag alle muligheter til å sette sine egne priser. Jeg tviler ikke på at Amazon tar en større del av inntektene enn om forlagene distribuerer selv, men jeg tror likevel de er mer tjent med å gjøre bøker tilgjengelig på flest mulig måter.

Vi har alle sett hvordan det har gått med musikk- og filmbransjens forsøk på å begrense tilgang til produkter. Når det blir lettere å kopiere ulovlig enn lovlig, velger mange den letteste løsningen. Men vi har også sett at når det tilbys gode lovlige alternativer, blir disse benyttet i stor grad. Det er mulig man må revurdere pris per enhet, men det tror jeg langt på vei kompenseres for ved betydelig økt volum. Kindle har gjort det så lett å kjøpe bøker (og så billig) at folk rett og slett kjøper mange flere bøker enn de faktisk leser.

Likevel er jeg moderat nok til å ikke gidde å skaffe meg adresse i USA for å kunne få Kindle så fort som mulig. Selvom jeg ikke har noen problemer med å google meg frem til og følge kompliserte steg-for-steg-beskrivelser av hvordan man kan få tilgang til produkter og tjenester før de egentlig er tilgjengelige, bruker jeg heller tiden min på det som fungerer smertefritt av seg selv.

Kindle er et produkt jeg har fulgt med spenning siden det ble lansert i USA, og har fanget opp at Kindle har vekket stor begeistring både blant teknologientusiaster og deres bestemødre. Jeg sjekket tidlig ut mulighetene for å bestille, men oppdaget fort at Kindle kun var tilgjengelig i USA. Det var derfor med stor glede at jeg for noen uker siden kunne lese at Kindle skulle bli lansert i internasjonal utgave med tilnærmet de samme egenskapene og mulighetene som den amerikanske utgaven.

Så fort skattepengene var inne på konto la jeg inn bestilling, og fikk levert min Kindle på døren to arbeidsdager etterpå (bestilt torsdag natt, levert mandag ettermiddag). Med sterke assosiasjoner til juleaften kunne jeg spent pakke ut produktet.

Etter en knapp uke kan jeg lett konstatere at en Kindle virkelig er mye nærmere en bok enn en PC-skjerm, hva gjelder lesbarhet. Etter noen få sider glemmer man rett og slett at det ikke er en papirbok man leser. Leseopplevelsen er såklart det viktigste, og med læromslaget jeg bestilte i samme slengen er leseopplevelsen utmerket. Man trenger ekstern lyskilde for å se teksten, men det må man med papirbøker også. Nedlasting av en bok (Crush It!) tror jeg tok omtrent 6 sekunder. Amazon lover at det aldri skal ta mer enn 60 sekunder, men siden Oslo har bra 3G-utbygging (og boken er ganske kort), gikk det virkelig unna.

Det eneste ankepunktet jeg har så langt er tilgangen på norske bøker, og tildels bestselgerutvalget på engelsk. Imidlertid finnes det flere hundre andre bøker jeg også gjerne kan lese, så det blir strengt tatt et luksusproblem.

Det kan hende jeg endrer mening senere, da skal jeg skrive om det også :)

1. Det er umulig å forstå hvem jeg selv bør følge ved å se på hvem @jensstoltenberg følger.

2. Det er lite trolig at @jensstoltenberg faktisk leser det jeg skriver.

Konklusjon

1. Digitale samlinger sier noe om hvilken musikk man faktisk hører på

2. Digitale samlinger og spillevaner kan deles

Konklusjon