Om navn og galskap

De siste par dagene har jeg sett to tendenser i omtalen av hendelsene i Oslo og på Utøya: forsiktighet i bruk av navn og varsomhet i omtale av Anders Behring Breivik som gal. Dette er mest et løst inntrykk fra de jeg følger på Twitter (og hash-tag-søk) og de største nettavisene i landet, så om dette er en generell tendens eller bare et svakt fenomen jeg har fanget opp vites ikke. Jeg må også ta et lite forbehold om at dette er tanker under utvikling.

Om å omtale gjerningsmannen ved navn

Jeg har sette flere omtale Anders Behring Breivik ved navn som Albert Beretta Bavian, Jumbo Kalinka Mumbo osv. Ved talene på Rådhusplassen og flere andre uttalelser har bruk av navn vært minimalt, om i det hele tatt. Jeg ser to grunner til dette, 1) å ikke fokusere på personen og heller på situasjonen og 2) å ikke gi ham kreditering, oppmerksomhet og et ettermæle.

Den første grunnen har jeg ingen problemer med, jeg synes det var helt riktig at samlingen på Rådhusplassen handlet om omtanke, varme, kjærlighet og vårt samfunns fremtid fremfor gjerningsmannen og hans handlinger.

Den andre grunnen er jeg mer ambivalent til. Vi skal være forsiktige med å la motviljen til å “la ham få det som han vil” komme i veien for andre viktige aspekter ved situasjonen. Om ikke annet, så vil bruk av navn gjøre det tydligere hva man snakker om. Det føles kanskje ikke som noe presserende behov i dag — jeg tror vi alle har en svært klar formening om hvem vi mener — men på sikt vil dette endre seg. Jeg opplever det som uproblematisk at vi alle husker navnet Adolf Hitler (sett bortifra at det han huskes for er svært problematisk).

Argumentasjonen for å ikke “la ham få det som han vil” tror jeg stammer fra et ønske straff, eller hvertfall fravær av belønning. Da kan man også spørre seg hva som vil være verst når han (muligens) slipper ut av fengsel om 21 år (+/-): å være glemt eller å være husket som det største monsteret i moderne Norgeshistorie?

Jeg tror også det kan være viktig å huske på at dette faktisk er handlinger som er utført av en person. Anders B er et individ og et enkeltmenneske, ikke et konsept eller en infamøs legende. Det er en person som har utført disse forferdelige handlingene, og det er nettopp personer vi må møte, utfordre, debattere med og vise nestekjærlighet, omtanke og oppmerksomhet for å skape den fremtiden vi ønsker.

Vi vil aldri glemme handlingene han har gjort, og jeg tror ikke det er riktig å forsøke å glemme hvem som har gjort de heller. Jeg oppfordrer derfor til å uredd omtale ham ved navn der det er naturlig, og bruke substitutter som gjerningsmann, monster eller massemorder der det føles mer passende. Å finne på tullenavn blir å lure oss selv.

Om å omtale gjerningsmannen som gal

Sett fra en klinisk definisjon av “gal”, kan det hende at Anders B ikke oppfyller kriteriene, men sett fra et perspektiv der det motsatte av gal er normal, vil jeg så absolutt kalle Anders B for en gal mann.

Knut Johannesen (@voxpopulinor) skriver på Twitter:

“Er det fordi ABB er “en av våre” at vi vil distansere oss med ord som “galskap”. Hadde vi brukt samme ord om han var muslim og het “Ali”?”

For meg handler ikke ord som galskap om å distansere seg, men om å kalle en spade for en spade. Jeg ville aldri sett på det som normalt om “Muslimen Ali” bombet regjeringskvartalet og henrettet flere titalls barn. Jeg ville istedet med den største letthet kalt ham spik spenna gæren.

Ved å frarøve Anders B tittelen “gal”, sier vi samtidig at det han har gjort er normalt, eller i det minste kan forklares innenfor rasjonelle rammer.

Jeg har store problemer med å se hvordan et rasjonelt resonnement kan lede frem til en konklusjon som sier at handlingene han har utført er “riktige” eller mulige å forsvare. Man kan skylde på dataspill, vanskelig oppvekst, manglende oppmerksomhet fra omverdenen, manglende kanaler for å ytre seg og en rekke andre mer eller mindre relevante årsaker som forklaringer, men alle disse blir i beste (verste) fall små puff i en retning, og aldri, selv ikke akkumulert, av en slik art at det eneste mulige/normale utfallet er det Anders B kom frem til.

Om han kan unnslippe straffeskyld ved å erklæres sinnsyk blir en helt annen diskusjon. Jeg har ingen problemer med å kalle ham gal, men likevel ansvarlig for sine handlinger.