Om å sikte mot skyene

I forbindelse med at Anders Behring Breiviks manifest og “filmtrailer” er blitt kjent, har de fleste norske medier referert deler av innholdet på prominent plass i deres nettaviser og direktesendinger på TV. Det krever at man spør seg selv: Bidrar dette til å spre en gal manns budskap? Var det nettopp dette han ønsket? Var hele terroraksjonen bare et fryktelig smakløst PR-stunt?

Jeg tror svaret på alle disse spørsmålene er et betinget ja. Men jeg ønsker å ta det et steg videre, og sikte mot det samfunnet vi VIL ha, om det så ikke er det vi har idag. Et samfunn hvor disse spørsmålene er irrelevante.

Jeg ønsker at vi som samfunn skal være så trygge på oss selv at vi ikke er redde for å gjengi ekstreme ytringer på førstesiden av våre nettaviser. Vi skall ikke være redde for at slike ytringer vil gi grobunn for at andre som er usikre på seg selv vil oppleve at ytringene resonnerer med deres eget verdensbilde, og dermed inspirerer dem til å følge i samme fotspor.

Jeg ønsker at vi uredd skal møte hat med åpenhet, la enhver stemme få ytre seg, og stole på at vi i fellesskap klarer å etablere verdier som gjør at åpenhet og eksponering bare svekker de ekstreme holdningenes effekt.

Dette betyr ikke at nettaviser ukritisk skal publisere enhver ekstrem ytring, men at dersom en ekstrem ytring har relevans og aktualitet for nyhetssituasjonen, så skal ikke frykt for smitteeffekt føre til at det ikke blir publisert. Medier skal selvfølgelig ikke fråtse i ekstreme ytringer, men gjengi og analysere det som er relevant for å øke vår forståelse av det som skjer.

Jeg tror dessverre ikke vi er der i dag. Jeg tror det i dag kan gjøre skade å gi for mye publisitet til Anders B sin person og agenda. Samtidig håper jeg vi er kommet langt nok til at en bred økt forståelse vil virke kraftigere enn den inspirerende effekten dette kan ha på sympatisører fra det høyreekstreme miljøet.

Ved å våge å håpe på det beste i mennesker og sikte mot skyene vet jeg vi vil treffe høyere og bedre enn om vi lar frykten styre.