Hvorfor jeg idag har avsluttet mitt abonnement på Aftenposten

Dette er forklaring på hvorfor jeg og min samboer ikke lenger ønsker å ha abonnement på papirutgaven av Aftenposten, primært grunnet sviktende tilgjengelighet og umoderne kundeservice.

Først litt bakgrunn. Jeg og min samboer bor i 4. etasje uten heis i en blokk på Torshov. Vi har TV, hver vår smarttelefon, tilsammen 5 bærbare datamaskiner, en Kindle, men ingen fikleflater. Vi er teknologisk kompetente og aktive brukere av nettbaserte nyhetskilder. Vi har likevel hatt abonnement på Aftenposten i mange år. Vi har vekslet litt mellom kveld og helg og morgenutgavene, men har siden Aftenposten Aften kuttet ned til 3 utgaver i uken kun hatt abonnement på morgenutgaven, mandag til søndag.

Hvorfor ha abonnement på døde trær?

Jeg tror det er særlig tre hensyn som har gjort at vi har abonnenert så lenge som vi har gjort: nostalgi, tilgjengelighet og innhold.

Vi har begge vokst opp med abonnement på Aftenposten hjemme, og det å lese avisen når man spiser frokost (og kanskje også middag, eller hvertfall etter middag) har blitt en naturlig del av de daglige rutinene, og noe vi føler vi har fått mye igjen for.

Tilgjengelighet handler om to ting: avisen blir levert på døren, og den er i format som er velegnet for å få et raskt overblikk over det som har skjedd og kommer til å skje. Papir er mer lettlest enn bærbare datamaskiner og smarttelefoner, og gir en mer personlig nyhetskonsumering enn TV2 Nyhetskanalen (som som regel også står på mens vi spiser frokost (helt til det kommer “En viktig kunngjøring fra Det Norske Myntverket”, da blir det mute eller av)). 

Når det gjelder innhold, så er Aftenposten den avisen som i form, utvalg og vinkling i størst grad treffer det vi er ute etter. Aftenposten er som regel ikke redde for å gå litt i dybden, og unngår sensasjons-, forbruker-, og værjournalistikk. Meningsstoffet favner bredt og holdes på et anstendig intellektuelt nivå.

Hva skjedde?

Så hvorfor vil vi nå avslutte vårt abonnement? Alt virker jo å være i sin skjønneste orden? Tilgjengeligheten har fått en solid knekk. Vi har med jevne mellomrom opplevd at avisbudet synes 4. etasje er vel mange trapper opp fra bakkeplan, og har latt avisen ligge i en haug i første etasje. Dette har vært sporadiske tilfeller, som for det meste har resultert i at vi har klaget på ikke levert avis og fått godskrevet én utgave. For en uke siden ble derimot dette en konsekvent løsning, budet har “… problemer med lås/nøkkel”, og legger alle avisene i en haug på utsiden av inngangsdøren til oppgangen. Vi har klaget inn problemet, og skaffet til veie kontaktinformasjon til styret for at Aftenposten kan utbedre situasjonen. På forespørsel om å få godskrevet de utgavene de ikke klarer å levere på døren, fikk vi beskjed om at dette ikke var mulig, da avisen tross alt ble levert, om enn fire etasjer ned på et regnutsatt sted.

Jeg ser at Aftenposten teknisk sett har rett, avisen blir levert. Men for meg som forbruker, er dette likevel et verdiløst produkt. Du kan godt kalle meg lat som ikke gidder å gå opp og ned fire etasjer for å hente avisen hver morgen, og jeg kan være tilbøyelig til å gi deg rett. Problemet for Aftenposten er imidlertid at selv om innholdet holder god kvalitet og treffer mine behov, er det langt i fra unikt nok.

Det kan hende at f.eks. Nyhetskanalen har en litt annen vinkling, men har det skjedd noe viktig i løpet av natten får jeg det med meg uten å lese papiravisen (og om det skjedde sent nok på natten står det uansett ikke i avisen). En del av artiklene er tilgjengelig gratis på Aftenposten.no, og viktige hendelser vil uansett være gjengitt i andre nettmedier.

Selv om meningstoffet jevnt over har vært bra, har jeg også opplevd at det mangler en dimensjon ved å ikke åpne for brukerdeltakelse. Jeg har ofte lest en kronikk eller kommentar som jeg har villet dele eller kommentere i sosiale medier, men uten noe å linke til, har ikke dette vært mulig. Det betyr en svekkelse av tilgjengeligheten; jeg får lest kommentaren på papir, men jeg får ikke gjort noe mer med den. Viktigheten av dete har økt over tid de siste årene, men Aftenpostens meningsstoff treffer ikke like bra på tvers av akser som innhold og nytteverdi lenger.

Sett under ett, så betaler jeg primært for luksusen det er å kunne åpne døren til leiligheten, bøye meg ned og plukke opp avisen. Det betaler vi ca 3,50 for per dag, og delt på to er det en liten pris. Det er imidlertid ikke den samme luksusen å gå ned fire etasjer og opp igjen, det ville jeg ikke gjort om jeg så fikk det gratis.

Kundeservice anno 2011

På et tidspunkt vil nok Aftenposten klare å skaffe til veie en ny nøkkel og igjen være i stand til å levere avisen på døren (kveldsbudet kommer seg inn). Når vi nå likevel velger å avslutte vårt abonnement permanent er det to ting som avgjør:

For det første har vi over lenger tid sett at det å få levert nyheter på papir er en mindre og mindre hensiktsmessig løsning.

For det andre synes vi kundeservice teller.

At Aftenposten nekter å ettergi verdien på 3-4 aviser for å gjøre en kunde fornøyd, betyr at Aftenposten ikke synes det er viktig med fornøyde kunder. Jeg kjenner ikke denne eksakte kostnaden Aftenposten har per levert avis, men jeg tipper vi her snakker en totalkostnad for fire aviser på godt under en tier. De synes altså ikke det er verdt å investere ti kroner for å beholde en kunde som betaler 1.452,- i året (min samboer er student, vi ville betalt det dobbelte fra neste år). Kundeservice handler ikke om å ha rett, men om å yte service til kunder, og en forbrukers kraftigste virkemiddel er å avslutte tjenesten.

Veien videre

Jeg kommer til å fortsette å lese nyheter. I første omgang vil nok dette skje med en bærbar datamaskin, en smarttelefon og litt TV. Når det kommer en fikleflate som møter mine behov, kommer jeg nok til å kjøpe den og, og tipper den vil kunne overta laptopens plass ved frokosten.

Om jeg da kommer til å betale for redaksjonelle produkter vil igjen avgjøres av en avveining mellom pris, tilgjengelighet og innhold, og er noe jeg gjerne vil skrive om da.

Jeg vil takke Aftenposten for følget gjennom ca 15-20 år, og håper dere klarer å flytte det gode innholdet dere har på papir over i hensiktsmessige digitale kanaler!