Artikkelluksus og flåsete e-brev fra en klok franskmann

Jeg abonnerer på Monday Note, et normalt veldig intelligent ukentlig nyhetsbrev som inneholder to artikler skrevet av Frédéric Filloux og Jean-Louis Gassée. Dette er normalt nokså lange artikler som tar for seg temaer som faller inn under en bred definisjon av medier, teknologi og forretningsmodeller. I en hverdag hvor det meste jeg leser kommer til meg ved hjelp av Twitter, har dette nyhetsbrevet blitt noe jeg nesten uten unntak alltid tar meg tid til å lese, selv når temaet faller litt utenfor mitt primære interessefelt. Dette skyldes et konsekvent intelligent, reflektert og opplysende innhold, fritt for tabloide spissformuleringer og link-bait.

Det er derfor litt trist når Frédéric Filloux i siste utgave presenterer en tabloid feilrepresentasjon av en reflektert og måteholden kritikk av artikkelen som journalismens endelige mål. Det er professor i Entrepeneurial Journalism ved City University of New York, Jeff Jarvis som får unngjelde. Jarvis sitt poeng er at for enkelte hendelser (f.eks. valgkampdekning eller opptøyer i Midt-Østen) er det journalistens viktigste jobb å rapportere hva som skjer, ikke å levere en artikkel på slutten av dagen. Om en artikkel ikke kan tilføre ny verdi til leseren, kan man like gjerne klare seg uten. Jarvis lister opp en rekke eksempler, og siden jeg nå skriver i et nettbasert medie med støtte for hyperlenking, oppfordrer jeg deg til å klikke her for å lese de, istedet for at jeg skal fylle dette innlegget med en repetering av det som allerede er lett tilgjengelig andre steder.

Filloux er åpenbart uenig i denne konklusjonen, eller han har i hvert fall et eget budskap han vil formidle, hvor han som retorisk grep har valgt å benytte formen “kritikk av noe noen andre har sagt, som jeg muligens ikke har lest så fryktelig nøye selv”. Filloux kommer med to hovedpoeng: artikkelen er den høyeste og viktigste formen for journalistisk arbeid og bakgrunnstoff er viktig og ikke noe det “bare kan linkes til”. Det kommer da i konteksten “Jeff Jarvis mener det motsatte”.

Jeg tror både jeg og Jarvis er enige i at artikler i mange tilfeller er riktig, viktig og verdifullt. Det Jarvis sier er at i enkelte tilfeller er den ikke det. Filloux trekker frem en 11.000 ords artikkel om nødlandingen på Hudson-elven i New York som erkebeviset. At et enkeltstående fremragende arbeid skal stå som bevis for at alle artikler har livets rett faller på sin egen urimelighet. Snarere underbygger dette Jarvis sin argumentasjon: artikler skal skrives for å tilføre verdi for leseren.

Faktisk er det mye ved Filloux sin argumentasjon som støtter det synet Jarvis har, blant annet der han skriver følgende:

Daily newspapers become increasingly unable to deal with breaking news or developing  stories. Publishers’ heads remain deeply buried into the sand; they don’t see their costly publications scream their irrelevancy every morning when hitting the streets. They still haven’t come to terms with the need for bold moves such as really separating what belongs to digital media from what works best on paper. (Practically, this means transforming daily newspapers into biweeklies offering strong value-added reporting and perspectives, and using electronic media for the rest.)

Dette er mer eller mindre nøyaktig det samme Jarvis argumenterer for.

Filloux kritiserer også Jarvis sin mening om at det er helt legitimt å linke til solid bakgrunnsmateriale, i stedet for å skrive det på nytt hver gang et tema skal omhandles. Her tror jeg Filloux innså at han trengte et par avsnitt til og hadde dårlig tid, og derfor lirte av seg dette opplagte mistolkende og ureflekterte angrepet på Jarvis. Om han i stedet hadde stoppet opp og tenkt seg om ville han sett at linking til bakgrunnsmateriale ikke behøver å bety Wikipedia eller et Google-søk. Bakgrunnsmaterialet kan like gjerne være en annen kilde som journalisten har lest og kan gå god for, eller en egen temaside nettavisen (eller journalisten) selv har utarbeidet. Jeg mener det er åpenbart at enhver artikkel ikke trenger å gjenta eller nyskrive noe som allerede finnes og er lett tilgjengelig. Den tiden bør heller brukes på å foredle ekstisterende bakgrunnsmateriale eller rapportere andre nyheter.

Det er ikke det at Filloux nødvendigvis bommer i sin argumentasjon for artikkelens verdi, men han bommer solid i form og utgangspunkt. Når han i tillegg anklager Jeff Jarvis for å skrive kontroversielt bare for å øke AdSense-inntektene sine tas diskusjonen ned på et nivå som til nød hører hjemme i kommentarfeltet til Dagbladet. Filloux vet han leses av svært mange i bransjen og er en innflytelsesrik person, da bør han også vite å holde seg for god for dette.

Jeg skal gjerne innrømme at jeg generelt er tilhenger av mye av det Jeff Jarvis skriver, og oppfatter han som en som (i likhet med Filloux selv) har omfattende innsikt i de utfordringer mediebransjen står overfor, og som jobber aktivt med å finne løsninger.

Jarvis har svart på tiltale, det finner du her.