Digital smak gir mindre bedrag

Cecilie Asker, musikkjournalist i Aftenposten, skriver i dag at “en velfylt, balansert og sortert platehylle ikke lenger er et sikkert tegn på hvem du er”. Dette er jeg forsåvidt 100% enig i. Det jeg ikke er enig i er premisset for og konsekvensene av dette.

Hennes argument er at man kan finne ut veldig mye om en person ved å ta en titt på CD-samlingen, og da legge merke til både hvilke CD’er som mangler og hvilke som er tilstede. Hun skriver at digital distribusjon av musikk fjerner denne muligheten, og gjør at vi ikke lenger kan forstå våre medmennesker basert på deres lyttevaner.

Dette kan synes å vitne om manglende forståelse for de mulighetene moderne teknologi gir. Jeg kan være enig i at det oppfattes som mindre påtrengende å studere noens platesamling enn å bla seg gjennom spillelisten på telefonen deres, men det er likevel to viktige grunner til at digitale musikksamlinger kan gi vel så mye grunnlag for musikksosial analyse av sine venner:

1. Digitale samlinger sier noe om hvilken musikk man faktisk hører på


I motsetning til en CD-samling vil man som regel ha mulighet til å se hvilke sanger som er spilt hvor mange ganger, og når de sist ble spilt. Alle kan finne en liste over “100 skiver du må høre på før du dør”, eller rettere sagt “100 skiver du bør ha i samlingen din når en kompis med peiling på musikk stikker innom”, og så gå til innkjøp av disse. Dette er jo vesentlig billigere enn å bruke pengene sine på for eksempel billedkunst, men kan gi mye den samme connoisseur-følelsen. Mer imponerende er det derimot om jeg kan vise til min spilleliste i iTunes og slå fast at jeg faktisk har hørt på disse skivene opptil flere ganger. Og selvfølgelig tilsvarende avslørende er det om det viser seg at Erlend Bratland topper denne listen.

2. Digitale samlinger og spillevaner kan deles


Tjenester som Last.fm lar brukere bygge opp sin egen historie av musikk de har hørt og dele denne med venner, kjente og Internettbrukere generelt. Selv om denne informasjonsutvekslingen ikke skjer på samme måte som når noen er på besøk i hjemmet ditt, kan den gi mer utdypende og relevant informasjon. Og kanskje kan du også slippe å dra på besøk til noen som har “feil” musikk i samlingen sin?

Konklusjon


Ja, det er mulig at rammene for sosial interaksjon vil endres som en konsekvens at stadig færre kjøper fysiske eksemplarer, men samtidig går jo utviklingen mer og mer mot at folk deler fler og fler sider ved sitt eget liv. Jeg tipper at vi om noen år heller vi le av de som snakker om hvordan man i gamle dager brukte CD-samlinger for å forstå sine venner.

Tags:
Categories: