Chrome, h.264 og fremtiden til video på nettet

Den siste uken har Google skapt litt oppstyr etter at de annonserte at de planlegger å fase ut støtte for videoformatet h.264 i sin nettleser Chrome. h.264 er i dag det ledende formatet for video på nettet, og støttes av blant annet Apple og Microsoft (som har finansielle interesser knyttet til formatet). Det meste av Flash-video benytter også h.264, og avspilling gjennom Flash vil fortsatt støttes av Google Chrome.

h.264 er ikke en åpen teknologi, og er dessuten belastet med lisenskostnader. Dette innebærer at både Firefox og Opera har valgt å ikke støtte formatet. I en bloggpost argumenterer Google for at det ikke er i nettets interesse at et proprietært og lisensbetinget format blir ledende. Utvikling av et format som er styrt av kommersielle interesser vil alltid stå i fare for å utvikle seg i en annen retning enn det som er best for sluttbrukerne og nettets økosystem, og en et format som krever lisens gjør det svært mye vanskeligere for nye aktører å etablere seg, det være vestlige startups eller aktører i utviklingsland.

Ved å ikke støtte formatet viser Google solidaritet mot Opera og Firefox, og tilsammen utgjør disse tre nettleserne omlag 50% av alle brukere (varierende fra nettsted til nettsted). Selv uten Chrome på laget vil det være over en tredjedel av brukere som ikke har støtte for h.264 i sin nettleser.

Opera, Chrome og Firefox støtter istedet formatene Ogg Theora og WebM, som er frie, åpne standarder som kan brukes uten å betale lisens til en tredjepart. Det er dog omdiskutert hvorvidt disse teknologiene bryter med eksisterende patenter, noe som nok er en medvirkende årsak til at Apple og Microsoft ikke støtter disse. Om patenthavere skulle velge å saksøke Apple og/eller Microsoft kan det bli en kostbar affære for de saksøkte, noe som gjør det tryggere å la være å støtte disse.

Altså er situasjonen den at Opera og Firefox aldri kommer til å støtte h.264 grunnet lisens og manglende åpenhet, og Safari og Internet Explorer kommer tilsynelatende ikke til å støtte Ogg Theora eller WebM før det kan slås fast at disse ikke bryter patenter (og kanskje ikke da heller). Ved å legge sin fulle støtte bak WebM oppfordrer Google eventuelle patenthavere til å saksøke, og vi kan da forhåpentligvis få avklart situasjonen.

Sett fra sluttbrukers perspektiv, og med tanke på nettets fremtid, vil det beste for alle parter være et fritt og åpent format som en felles baseline. Det Google har gjort nå, er å presse for på at h.264 ikke blir etablert som de facto-valget når man publiserer video på web. Det er en bra ting.

Mobilspådommer for 2020

I løpet av chat med min bror som jobber i mobilbransjen diskuterte vi markedsandeler i fremtiden, jeg kom da med følgende spådom for markedsandeler i 2020:

 

  • Android: 70%
  • Apple: 10%
  • BB: 15% (primært enterprise)
  • Symbian/andre: 5%

 

Det er her ikke gjort skille mellom featurephones, smarttelefoner osv, det gjelder alle mobiltelefoner.

Det eneste som er sikkert er at jeg kommer til å ta feil, men det blir spennende å se hvor feil jeg tar. Uansett er det greit å få det på “papiret”.

Kindle og "formatkrigen"

Jeg leste nettopp Eirik Newths innlegg om  formatkrigen i ebokmarkedet. Jeg la igjen en rask kommentar der, men tenkte jeg skulle utbrodere litt. Premisset hans er at ebokmarkedet holdes tilbake av en uklar situasjon hva gjelder standardformater, og at det derfor kan være risikabelt å f. eks. kjøpe en Kindle nå.

Jeg er enig i at det bør etableres felles formater, og at disse i utgangspunktet bør være åpne. En bok jeg har kjøpt rettighetene til bør jeg kunne lese på en hvilken som helst leseplate, telefon, pc eller annen enhet med skjerm. Men av dette følger ikke at det å kjøpe en leseplate stenger meg ute fra et marked. Jeg regner med at Amazon gjerne skulle solgt bøkene sine uten DRM, men at det er forlagene som holder tilbake.

Som teknologientusiast som synes det er mer gøy å være optimistisk enn negativ, velger jeg å tro at veldig mye av dette kommer til å gå seg til “av seg selv”, eller hvertfall med litt press fra EU, forlag, andre produsenter og Forbrukerrådet (norsk eller utenlandsk).

Det er tross alt helt trivielt for Amazon å både oppgradere firmware i Kindle til å støtte nye formater og tilby automatisk konvertering fra et format til et annet. Dette støttes allerede for Word, HTML, bilder og til en viss grad PDF-filer.

Problemet i dag er å gjøre Kindle-filer om til formater som andre kan lese. Rent teknologisk er dette også trivielt, men krever så klart at rettighetshavere gir grønt lys.

Etter min mening bør forlagene presse på for å etablere formater de kan stå inne for, men samtidig bør de presse på for å få sitt innhold ut på flest mulig plattformer.

Jeg ser virkelig ingen genuint gode argumenter for hvorfor ikke norske forlag skal gjøre norske bøker tilgjengelig på Kindle. Selv om Amazon har valgt å selge de fleste bøker til en svært hyggelig pris, har norske forlag alle muligheter til å sette sine egne priser. Jeg tviler ikke på at Amazon tar en større del av inntektene enn om forlagene distribuerer selv, men jeg tror likevel de er mer tjent med å gjøre bøker tilgjengelig på flest mulig måter.

Vi har alle sett hvordan det har gått med musikk- og filmbransjens forsøk på å begrense tilgang til produkter. Når det blir lettere å kopiere ulovlig enn lovlig, velger mange den letteste løsningen. Men vi har også sett at når det tilbys gode lovlige alternativer, blir disse benyttet i stor grad. Det er mulig man må revurdere pris per enhet, men det tror jeg langt på vei kompenseres for ved betydelig økt volum. Kindle har gjort det så lett å kjøpe bøker (og så billig) at folk rett og slett kjøper mange flere bøker enn de faktisk leser.

Kindle International Edition - førsteinntrykk

Jeg pleier å se på meg selv som en moderat early adopter. Jeg har stor tro på at ny teknologi gjør det litt bedre å være menneske, og er tidlig ute med å melde meg opp til nye tjenester og skaffe meg spennende produkter.

Likevel er jeg moderat nok til å ikke gidde å skaffe meg adresse i USA for å kunne få Kindle så fort som mulig. Selvom jeg ikke har noen problemer med å google meg frem til og følge kompliserte steg-for-steg-beskrivelser av hvordan man kan få tilgang til produkter og tjenester før de egentlig er tilgjengelige, bruker jeg heller tiden min på det som fungerer smertefritt av seg selv.

Kindle er et produkt jeg har fulgt med spenning siden det ble lansert i USA, og har fanget opp at Kindle har vekket stor begeistring både blant teknologientusiaster og deres bestemødre. Jeg sjekket tidlig ut mulighetene for å bestille, men oppdaget fort at Kindle kun var tilgjengelig i USA. Det var derfor med stor glede at jeg for noen uker siden kunne lese at Kindle skulle bli lansert i internasjonal utgave med tilnærmet de samme egenskapene og mulighetene som den amerikanske utgaven.

Så fort skattepengene var inne på konto la jeg inn bestilling, og fikk levert min Kindle på døren to arbeidsdager etterpå (bestilt torsdag natt, levert mandag ettermiddag). Med sterke assosiasjoner til juleaften kunne jeg spent pakke ut produktet.

Etter en knapp uke kan jeg lett konstatere at en Kindle virkelig er mye nærmere en bok enn en PC-skjerm, hva gjelder lesbarhet. Etter noen få sider glemmer man rett og slett at det ikke er en papirbok man leser. Leseopplevelsen er såklart det viktigste, og med læromslaget jeg bestilte i samme slengen er leseopplevelsen utmerket. Man trenger ekstern lyskilde for å se teksten, men det må man med papirbøker også. Nedlasting av en bok (Crush It!) tror jeg tok omtrent 6 sekunder. Amazon lover at det aldri skal ta mer enn 60 sekunder, men siden Oslo har bra 3G-utbygging (og boken er ganske kort), gikk det virkelig unna.

Det eneste ankepunktet jeg har så langt er tilgangen på norske bøker, og tildels bestselgerutvalget på engelsk. Imidlertid finnes det flere hundre andre bøker jeg også gjerne kan lese, så det blir strengt tatt et luksusproblem.

Det kan hende jeg endrer mening senere, da skal jeg skrive om det også :)